Brahms Ein deutsches Requiem

Brahms’ Ein deutsches Requiem – et rekviem for de levende
Brahms’ «Ein deutsches Requiem» står i en særstilling blant de store sakrale verkene. Musikken er varm og trøstende, med et stort spenn fra det strenge til det lyriske. Verket inneholder mange vakre partier og vokser i dybde og rikdom jo bedre man lærer det å kjenne. Alt hos Brahms er slitesterkt.

Et verk skrevet i sorg
Johannes Brahms var 31 år gammel da han begynte arbeidet med sitt rekviem. Moren hans døde i februar samme år, og Brahms sørget over tapet. I stedet for å bruke den latinske, liturgiske teksten som var vanlig i et rekviem, valgte han selv tekster fra Luthers tyskspråklige bibel.

Trøst og oppmuntring for de levende
Utgangspunktet var ikke forbønn for de døde, men trøst og oppmuntring for de gjenlevende. En mors trøst finner vi i en av tekstene: «Som en mor trøster barnet sitt, slik vil jeg trøste dere.»

At Brahms valgte tekster på morsmålet, var også nytt og ga verket et mer personlig og humant preg. Brahms sa selv at verket like gjerne kunne hete «Et rekviem for menneskene».

Et tidløst verk om sorg og trøst
Rekviemet ble Brahms’ gjennombrudd som komponist. Det er et tidløst verk om sorg og trøst, skrevet ikke først og fremst for de døde, men for de levende.

«Ein deutsches Requiem» fremføres i Levanger kirke og Steinkjer kirke av Levanger kantori og Steinkjer kammerkor, sammen med solister og pianister.

Medvirkende
Kor: Levanger kantori og Steinkjer kammerkor
Solister: Camilla Stenhoff Vist og Marius Berg
Piano: Maria Næss og Tormod Lånkan
Dirigent: Wout Bosschaart

Arrangør: Levanger kulturkirke