Holocaustbenektelse i Norge

Hvor forekommer holocaustbenektelse i dag, og hvordan arter den seg? Hva kjennetegner holocaustbenektelsens historie i Norge?

Falstadsenteret inviterer til foredrag med Kjetil Braut Simonsen, forsker ved Jødisk museum i Oslo.
Foredraget retter søkelys mot holocaustbenektelse i etterkrigstidens Norge, med NS-veteranmiljøet som hovedfokus.

Allerede få år etter andre verdenskrigs slutt, begynte aktører i dette miljøet å nekte for at nasjonalsosialistenes folkemord på de europeiske jødene hadde funnet sted. Benektelsen var her knyttet til et bredere konspirasjonsteoretisk og antisemittisk verdensbilde, hvor forestillingen om «jødisk makt» stod sentralt. Samtidig fungerte den en forsvarsstrategi som siktet mot å rettferdiggjøre de tidligere NS-medlemmenes handlinger i et samfunn der nasjonalsosialismen var tabubelagt.

Holocaustbenektelse er fremdeles utbredt i ekstreme politiske miljøer. Kjetil Braut Simonsen vil derfor også trekke linjer frem til vår egen tid. Hvilke likheter og forskjeller er det mellom dagens fornektelse og fornektelsen de første tiårene etter 1945?

Går de samme påstandene og temaene igjen?

Kjetil Braut Simonsen er historiker og ansatt som forsker ved Jødisk museum i Oslo. I 2016 leverte han doktorgradsavhandlingen «Nazifisering, kollaborasjon, motstand – en analyse av Politidepartementet og Forsyningsdepartementet (Næringsdepartementet), 25. september 1940 – 8. mai 1945». Foredraget er basert på hans artikkel “Holocaustbenektelse i Folk og land (8. mai) 1948-1975. En diskurs tar form”, som utkommer i Historisk tidsskrift i mars 2019.

Arrangeres i samarbeid med Jødisk museum i Trondheim